DSS tester smartere toalettrom med digitale sensorer

Renhold møter den digitale tidsalderen.

Foto: SCA Tork/DSS

Foto: SCA Tork/DSS

1. juni setter DSS i gang et tremåneders pilotprosjekt med bruk av sensorer på toalettrom og møterom.

Papir- og såpedispensere vil i prøveperioden sende melding til renholdernes nettbrett når det begynner å gå tomt for papir og såpe.

Det nye systemet angir refillnivåer, slik at unødig tidsbruk på fysisk sjekk av toalettrom kan unngås.

I tillegg skal det testes sensorer ved inngangsdørene til toalett og møterom som teller antall passeringer i døren.

–  Formålet er at renholderne skal jobbe smartere og at ressursene kan brukes der behovet er størst sier seksjonssjef Paulo Ruvina i renhold og miljø i DSS.

Fokus på personvern

Hensynet til personvern er viktig for DSS. Systemet rapporterer kun volumbruk av såpe og papir samt antall passeringer i døren.

Sensorene er elementære og kan ikke benyttes til andre formål. Det er i tillegg lagt inn en 15-30 minutters tidsforsinkelse på rapporteringen.

Foto: SCA Tork/DSS

Renholdernes nettbrett vil vise hvilke toalett- og møterom som er mye besøkt, samt hvor det begynner å gå tomt for papir og såpe (Foto: SCA Tork)

Renhold etter behov gir økt kvalitet

Renholderne kan dermed vende oppmerksomheten sin til rom som har behov for ekstra renhold og tilsyn, samtidig som de vet hvilke produkter de skal ta med seg på trallen. 

En annen potensiell gevinst er at DSS kan opprettholde tjenestekvalitet selv med store svingninger i antall besøkende.

DSS er først ut i Norge med å teste ut denne løsningen, tett etterfulgt av Bergen lufthavn, Flesland.

– Dette er et godt eksempel på samspillet mellom tjenestene i DSS og hvordan utviklingen drives av digitalisering, sier Kjell Arne Knutsen, direktør i DSS.

Effektiv ressursbruk

En kombinasjon av dyktige renholdere og bruk av ny teknologi gjør renholdstjenesten i DSS konkurransedyktig i forhold til tilsvarende virksomheter.

Investeringer i nye maskiner og teknologi samt økt kompetanse og miljøtiltak har siden 2014 ført til en betydelig reduksjon i antall stillinger i seksjonen.

Dette er i tråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet krav til effektivisering av de administrative funksjonene i departementsfellesskapet.